Rinnanbanden

Henry Oliver Rinnan var lederen for det som fikk navnet «Rinnanbanden». Gruppen besto av omtrent 70 angivere som jobbet sammen med den tyske sikkerhetstjenesten om infiltrasjon og kartlegging av den norske motstandsbevegelsen i Trøndelag og Nord-Norge.

Rinnanbanden sto bak flere hundre arrestasjoner, og utvidet etter hvert også virksomheten sin til tortur og drap av de mistenkte.

– Prosessen mot Rinnanbanden fikk i mye mindre grad en rettssaken mot Quisling oppmerksomhet i utlandet, sier Dahl. Han tror grunnen til dette var at nesten alle land som opplevde tysk okkupasjon under 2. verdenskrig hadde lignende bander. Ofte var de enda mer brutale i sin fremferd enn det man så i Norge.

Etter krigen forsøkte Rinnan og flere medhjelperne å flykte til Sverige, men ble stoppet og stilt for retten i 1945 og 1946. Rettsakene resulterte i hele 12 dødsdommer, hvorav 2 senere ble omgjort til livsvarig fengsel. Rinnan selv ble henrettet på Kristiansten festning i Trondheim 1. februar 1947.