Altmark-saken

Altmark-saken viser til en hendelse som fant sted i Norge i februar 1940. Altmark var et tysk militært støtteskip til krysseren «Admiral Graf Spee», som hadde drevet aksjoner mot britiske handelsskip i Sør-Atlanteren. Altmark tok seg av fangene fra disse handelsskipene og måtte gå kryssgang over Atlanterhavet med 300 fanger ombord. Under overfarten benyttet Altmark norsk og andre nøytrale flagg. Til dette formålet var Altmark blant annet utstyrt med justérbar skorstein. 14. februar kom Altmark inn i norsk territoralfarvann og heiste tysk marineflagg. Skipet ble inspisert av norsk nøytralitetsvakt som ikke oppdaget fangene hun hadde ombord. Angiveligvis var inspeksjonene overflatisk.

For britene var Altmark et todelt problem, da de ikke var sikre på om Altmark fraktet fanger. Hvis de hadde bordet skipet, og det hadde vist seg at det ikke var fanger ombord, ville de ha satt seg selv i et dårlig lys. Hvis det derimot var fanger ombord kunne de kreve svar fra den norske regjeringen om hvorfor de tillot tyske krigsskip med fanger ombord i eget farvann.

Utenfor Jæren møtte Altmark 16. februar flere britiske jagere og ble tvunget til å søke dekning i Jøssingfjorden. En britisk bordingsaksjon kom ikke igang på grunn av to norske kanonbåter som hevdet at Altmark var blitt undersøkt og ikke hadde fanger ombord. På grunn av dette måtte den britiske sjefen kontakte admiralitetet for nærmere instrukser.

Disse instruksene fikk han senere på kvelden. Altmark skulle bordes og hvis nordmennene åpnet ild skulle ilden besvares. På denne tiden hadde Altmark lettet anker og forsøkte å renne HMS «Cossack» i senk, med det resultat at Altmark grunnstøtte. Kort tid etter ble Altmark bordet av britene og de 300 britiske fangene ble satt fri. Sju tyske sjømenn ble drept under aksjonen.

Altmark ble en stor propagandaseier på den britiske hjemmefronten. Spesielt for sjefen for den britiske marinen, Winston Churchill. I tillegg var spesielt Frankrike tilhenger av å benytte Altmark-episoden som et påskudd for videre aksjoner i Norge.

For Norges vedkommende ble Altmark et diplomatisk problem. På den ene siden hadde britene krenket norsk nøytralitet, og på den andre siden hadde ikke tyskerne lov til å transportere fanger i norsk farvann. De hadde også brutt norsk nøytralitet, noe Norge hadde avkreftet ved tre anledninger.

For Tysklands vedkommende ble Altmark-saken den utslagsgivende faktoren til en tysk invasjon i Norge – operasjon Weserübung – siden tyskerne ikke lenger stolte fullstendig på den norske nøytraliteten og sikkerheten til de tyske handelsskipene som fraktet jernmalm fra Narvik.

Nasjonal Samlings avis Fritt Folk lanserte ordet jøssing etter Jøssingfjord og Altmark-saken. Tanken var at ordet skulle brukes foraktelig om engelskvennlige nordmenn. Etter hvert ble ordet tatt opp av Hjemmefronten og brukt som navn på deres tilhengere i Norge. Ordet ble (offisielt) forbudt i 1943, enda det var Quisling som oppfant det.